Husfluer er et vanlig syn i mange hjem og bedrifter. Disse små insektene kan være irriterende, men de spiller også en viktig rolle i økosystemet.
Musca domestica, eller husfluen, finnes over hele verden og kan spre sykdommer. De lever tett på mennesker og dyr.
Fluene legger egg i organisk materiale som søppel og møkk.
Husfluer kan være et problem for folkehelsen. De bærer bakterier på kroppen og beina sine. Når de lander på mat, kan de overføre disse bakteriene.
God hygiene er viktig for å holde fluene borte.
Biologisk klassifisering og anatomi
Husfluen (Musca domestica) har en fascinerende biologi og særegen kroppsstruktur. Denne arten har tilpasset seg mange ulike miljøer.
Systematikk
Husfluen tilhører riket Animalia og rekken Arthropoda. Den er en del av klassen Insecta og ordenen Diptera.
Innenfor Diptera finner vi familien Muscidae, som husfluen er en del av.
Slekten Musca omfatter flere arter, men Musca domestica er den vanligste. Denne arten finnes over hele kloden og har stor betydning for mennesker.
Fysisk utforming
Husfluen har en karakteristisk kroppsform med tre hoveddeler: hode, bryst (thorax) og bakkropp (abdomen). Hodet har store fasettøyne som gir fluen et bredt synsfelt.
På brystet sitter to par vinger. Det fremre paret brukes til å fly, mens det bakre paret er omdannet til små balanseorganer.
Fluen har også seks bein festet til brystet.
Bakkroppen inneholder fordøyelsesorganer og kjønnsorganer. Husfluen har en myk kropp beskyttet av et ytre skjelett.
Den har også spesielle strukturer som ptilinum og tarsalklo, som hjelper den å klatre på ulike overflater.
Levesyklus og reproduksjon
Husfluen gjennomgår en fullstendig forvandling med fire livsstadier. Dette skjer raskt under gunstige forhold.
Utviklingsstadier
Husfluen starter som et egg. En hunn legger 100-150 egg om gangen. Eggene klekkes etter 8-20 timer.
Larvene kalles også maddiker. De er hvite og ser ut som små ormer. Larvestadiet varer i 3-5 dager.
Etter larvestadiet blir fluen en puppe. Puppen er mørk brun og ligner en liten tønne. Dette stadiet tar 3-6 dager.
Til slutt kommer den voksne fluen ut av puppen. Den er klar til å pare seg etter 2-3 dager.
Hele livssyklusen kan ta bare 7-10 dager under ideelle forhold.
Føde og habitat
Husfluer trives der det er mat og fuktighet. De liker råtnende organisk materiale.
Vanlige steder å finne husfluer er:
- Søppel
- Kompost
- Gjødsel
- Fuktig jord
Voksne fluer spiser flytende mat. De bruker munndelene til å suge opp næring.
Larvene trenger mer fast føde. De lever ofte i gjødsel eller råtnende planter.
Husfluer kan formere seg året rundt innendørs. Utendørs er de mest aktive om sommeren.
Vanlige spørsmål
Husfluer vekker nysgjerrighet hos mange. Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene om disse insektene.
Hvor legger husfluer egg?
Husfluehunner legger egg i organisk materiale. De foretrekker møkk, kompost og råtnende mat. En hunn kan legge opptil 500 egg i løpet av livet sitt.
Eggene er små og hvite. De klekkes vanligvis innen 24 timer hvis forholdene er gode.
Hva er levetiden til en husflue?
En husflue lever vanligvis 15-25 dager. Noen kan leve opptil 2 måneder under ideelle forhold.
Temperatur og mattilgang påvirker levetiden. Varme og god tilgang på mat kan forlenge en flues liv.
Hvilke næringsstoffer er i dietten til en husflue?
Husfluer spiser en variert diett. De liker sukker, proteiner og fett.
Fluer søker ofte etter søtsaker, frukt og kjøtt. De spiser også melkeprodukter, egg og plantesafter.
Kan husfluer bite mennesker, og er de farlige?
Husfluer biter ikke mennesker. De har ikke munnredskaper som kan bryte hud.
Fluer kan likevel spre sykdommer. De bærer bakterier på kroppen og i spyttet sitt.
Hvilke metoder er effektive for å bli kvitt husfluer?
God hygiene er viktig for å holde fluer borte. Fjern søppel og dekk til mat.
Fluepapir og elektriske insektfeller kan fange fluer. Insektmidler virker også, men bør brukes forsiktig.
Hva er forskjellen mellom husfluer og andre fluearter?
Husfluer er mellomstore og grå. De har fire mørke striper på ryggen.
Andre fluearter kan ha ulik størrelse, farge og mønster. Noen fluearter biter, mens husfluer ikke gjør det.