Spyfluen, Calliphora vicina, er en vanlig art i familien Calliphoridae. Den har en viktig rolle i økosystemet og er kjent for sin blåaktige farge.
Spyfluer legger egg i døde dyr og råtnende materie.
Disse fluene kan finnes over hele verden og er særlig aktive i varme årstider. De er robuste insekter som kan overleve i ulike miljøer.
Voksne spyfluer er ofte sett rundt søppel og kadaver.
Spyfluer har en kort livssyklus og kan formere seg raskt. Dette gjør dem nyttige i rettsmedisin for å fastslå dødstidspunkt. Larvene deres brukes også i medisinsk behandling av sår som ikke vil gro.
Identifikasjon og Utbredelse
Spyfluen Calliphora vicina har særegne kjennetegn og finnes i mange deler av verden. Den kan gjenkjennes på utseendet og lever i ulike miljøer.
Fysisk Identifikasjon
Calliphora vicina er en stor flue med metallisk blå kropp. Den har oransje kinn, et tydelig kjennetegn som skiller den fra andre arter.
Hodet er mørkt med røde øyne. Vingene er gjennomsiktige med mørke årer.
Brystpartiet og bakkroppen er dekket av stive hår. Fluen er 10-14 mm lang. Hannene er ofte mindre enn hunnene.
C. vicina ligner på den nære slektningen C. vomitoria. For å skille dem må man se nøye på detaljer i utseendet.
Geografisk Utbredelse
Calliphora vicina finnes over store deler av verden. Den lever i Europa, fra Portugal i sør til Finland i nord. Arten er også utbredt i Nord-Amerika, inkludert Canada.
I Sør-Amerika er fluen funnet i Colombia. Den har spredd seg til Australia og New Zealand.
C. vicina trives nær mennesker og dyr. Den finnes ofte i byer og tettsteder. Fluen liker kjølig klima og er vanlig i tempererte områder.
Arten kan overleve i ulike miljjøer. Den tilpasser seg lett nye steder og sprer seg stadig til nye områder.
Livssyklus og Økologisk Betydning
Spyfluen har en fascinerende livssyklus og spiller en viktig rolle i økosystemet og rettsmedisinen. Den går gjennom flere stadier fra egg til voksen, og har en spesiell tilknytning til døde dyr og mennesker.
Reproduksjon og Utvikling
Spyfluer legger egg på ådsler. En hunn kan legge opptil 300 egg om gangen. Eggene klekkes etter 8-24 timer, avhengig av temperaturen.
Larvene, også kalt maddiker, gjennomgår tre stadier. De spiser det døde vevet og vokser raskt. Dette tar vanligvis 4-10 dager.
Etter larvestadiet kryper maddikene vekk fra ådselet. De finner et trygt sted i jorda for å forpuppe seg. Puppestadiet varer i 7-14 dager.
Til slutt bryter den voksne fluen ut av puppen. Den er klar til å pare seg etter bare noen få dager.
Rolle i Rettsmedisinsk Entomologi
Spyfluer er viktige i rettsmedisin. De kan hjelpe med å fastslå når et dødsfall skjedde.
Entomologer studerer fluenes utvikling på lik. De ser på hvilke stadier larvene er i. Dette gir ledetråder om hvor lenge personen har vært død.
Faktorer som temperatur og klima påvirker fluenes vekst. Forskere bruker “akkumulerte graddager” for å beregne tiden siden døden.
Spyfluer er ofte de første insektene som kommer til et lik. Dette gjør dem særlig nyttige i etterforskning av drap og andre dødsfall.
Vanlige spørsmål
Spyfluen Calliphora vicina har flere interessante egenskaper og atferdsmønstre. Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene om denne fluearten.
Hvor legger Calliphora vicina sine egg?
Calliphora vicina legger eggene sine på døde dyr eller råtnende organisk materiale. Hunnfluer foretrekker ferske åtsler for egglegging.
Hvor lang er levetiden til en Calliphora vicina?
En voksen Calliphora vicina lever vanligvis i 2-3 uker. Levetiden kan variere avhengig av temperatur og tilgang på mat.
Hva spiser Calliphora vicina vanligvis?
Voksne Calliphora vicina spiser nektar, frukt og annet flytende organisk materiale. Larvene lever av døde dyr og råtnende vev.
Hvordan kan man effektivt bekjempe Calliphora vicina i hjemmet?
God hygiene er viktig for å unngå spyfluer. Fjern søppel raskt og hold søppelkasser rene. Bruk fluepapir eller insektmidler ved behov.
Hvordan utvikler Calliphora vicina seg fra larve til voksen?
Calliphora vicina gjennomgår fullstendig forvandling. Egg klekker til larver, som gjennomgår tre stadier. Deretter forpupper de seg før de blir voksne fluer.
Hvorfor er Calliphora vicina også kjent som spyflue?
Navnet “spyflue” kommer fra fluenes vane med å legge egg på kjøtt og åtsler.
De “spyr” ut eggene sine på slike overflater.