Hjortelusflua er et fascinerende insekt som lever på hjortedyr. Den suger blod fra verten sin og kan være plagsom for både dyr og mennesker.
Hjortelusflua har vinger når den klekkes, men mister dem når den finner en vert.
Hjortelusflua finnes i store deler av Europa og er vanlig i norske skoger. Den er aktiv fra august til november og kan være et problem for jegere og turgåere.
Insektet er ca 5 mm langt og har en flat, brun kropp.
Selv om hjortelusflua kan være irriterende, er den ikke farlig for mennesker. Den kan overføre sykdommer til hjortedyr, men dette er sjeldent.
Kunnskap om hjortelusflua kan hjelpe folk å unngå ubehagelige møter med dette særegne insektet i skogen.
Biologi og livssyklus til hjortelusflua
Hjortelusflua (Lipoptena cervi) har en fascinerende biologi og livssyklus. Den gjennomgår flere stadier fra egg til voksen og er spesialisert for å leve på hjortedyr.
Kjennetegn ved Lipoptena cervi
Hjortelusflua er flat og vingeløs som voksen. Den er ca 5-6 mm lang og har en brunaktig farge. Kroppen er hard og dekket av korte hår.
Flua har kraftige klør på beina for å holde seg fast i pelsen til verten. Den har stikkende-sugende munnredskaper for å suge blod.
Hannene er mindre enn hunnene. Begge kjønn har øyne, men de er dårlig utviklet.
Utviklingsstadier og reproduksjon
Hjortelusflua legger ett egg om gangen. Egget klekkes inne i hunnens kropp til en larve.
Larven utvikler seg videre til en puppe før den fødes.
Puppen faller ned på bakken og klekkes etter 3-6 uker. Den nyklekte flua har vinger og kan fly for å finne en vert.
Når flua lander på et hjortedyr, mister den vingene. Den suger blod og parer seg på verten. Hunnene produserer melk til larvene fra spesielle kjertler.
Livssyklusen gjentas når nye egg legges. Hjortelusfluer kan leve i flere måneder på samme vert.
Forekomst og påvirkning på mennesker og dyr
Hjortelusfluen er en blodsugende parasitt som påvirker både dyr og mennesker. Den forekommer i flere land og kan forårsake ubehag og helseproblemer.
Geografisk distribusjon og vertsspesifisitet
Hjortelusfluen finnes i tempererte områder i Europa, Sibir, Nord-Kina og Nord-Amerika. I Skandinavia er den utbredt i Finland, Sør-Sverige og Sørøst-Norge. Fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Vestfold, Buskerud og Telemark er særlig berørt.
Parasitten trives best på hjortedyr som elg og hjort. Den kan også angripe hunder og mennesker.
Hjortelusfluen er mest aktiv om høsten, men kan overleve vinteren på vertsdyr.
Hjortelusfluen er en dårlig flyger. Den lander ofte på dyr eller mennesker som går gjennom skogen. Når den først har funnet en vert, kaster den vingene og blir værende.
Helseeffekter og forebyggende tiltak
Hjortelusfluen suger blod fra vertsdyret. Dette kan føre til kløe, irritasjon og opphovning på bittstedet. Noen får allergiske reaksjoner. I sjeldne tilfeller kan bittene føre til infeksjoner.
For å unngå angrep bør man:
- Bruke lyse klær som dekker hud
- Bruke myggmidler
- Unngå skogområder i perioder med høy aktivitet
Hvis man blir bitt:
- Fjern fluen forsiktig med pinsett
- Vask bittstedet grundig
- Oppsøk lege ved kraftige reaksjoner
Hunder som blir angrepet bør undersøkes av veterinær. God pelspleie kan hjelpe med å oppdage og fjerne parasitter.
Vanlige spørsmål
Hjortelusfluer vekker ofte nysgjerrighet og bekymring. Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene om disse insektene.
Hvordan kan man identifisere et hjortelusflue bitt?
Hjortelusflue bitt kjennetegnes av små, røde prikker. Bittene klør ofte intenst og kan bli hovne. De oppstår gjerne i grupper på huden.
Noen opplever allergiske reaksjoner. Dette kan gi mer omfattende hevelser og utslett.
Hvilke midler er effektive mot hjortelusfluer i huset?
Insektmidler med pyretriner virker mot hjortelusfluer. Disse finnes som sprayer og pulver.
Grundig støvsuging fjerner også mange fluer. Tette vinduer og dører hindrer at nye kommer inn.
Når er det høysesong for hjortelusfluer?
Hjortelusfluer er mest aktive fra august til oktober. De dukker opp når temperaturen synker på sensommeren.
Aktiviteten avtar når det blir kaldere utover høsten. Fluene forsvinner helt når frosten kommer.
Kan hjortelusfluer overføre sykdommer til mennesker?
Hjortelusfluer overfører sjelden sykdommer til mennesker. De kan bære på bakterier, men smitter normalt ikke.
Bittene kan gi kløe og hevelser. Allergiske reaksjoner forekommer hos noen.
Hva er den geografiske utbredelsen av hjortelusfluen i Norge?
Hjortelusfluen finnes i store deler av Sør-Norge. Den er vanlig på Østlandet og i Trøndelag.
Utbredelsen øker nordover. Fluen er nå observert nord til Nordland fylke.
Er det mulig for hjortelusfluer å legge egg på mennesker?
Hjortelusfluer legger ikke egg på mennesker. De foretrekker hjortedyr som elg og rådyr.
Fluene kan bite mennesker, men bruker oss ikke som vertsdyr for formering.